HEBREERNE 6

1 La oss derfor slippe Ã¥ gjenta det første vi mÃ¥tte lære om Jesus Kristus. Det er tid til Ã¥ gÃ¥ videre til den undervisningen som passer for de mer modne. Vi vil ikke pÃ¥ nytt begynne fra begynnelsen med Ã¥ undervise om elementære grunnsetninger som: At de skal forlate sine onde handlinger og tro pÃ¥ Gud. 2 At de skal la seg døpe til fellesskap med Kristus. At de troende skal be og legge hendene pÃ¥ den døpte. At dere er kjent med at de døde skal stÃ¥ opp igjen. At alle som ikke tror pÃ¥ Gud, skal fÃ¥ evig straff. 3 La oss nÃ¥ gÃ¥ videre i vÃ¥r undervisning, dersom Gud tillater det. 4 De personene som har forlatt troen pÃ¥ Jesus Kristus, kan vi ikke fÃ¥ til Ã¥ vende tilbake. Nei, dersom de en gang har tatt imot det sanne budskapet, fÃ¥tt del i Guds gave og Ãnd, fattet hvor godt Guds budskap er og opplevd kreftene i den kommende verden, men likevel forlater Kristus, da kan vi ikke fÃ¥ dem til Ã¥ vende tilbake. Ved det de gjør, spikrer de pÃ¥ nytt Guds sønn til korset og vil latterliggjøre hans vei til korset. 7 Et troende menneske er som en Ã¥ker. Dersom Ã¥keren suger til seg regnet som faller og gir bonden god avling, da vil Gud være god mot den. 8 Men dersom Ã¥keren bare gir tistler og tornekratt, da er den verdiløs, og risken er stor for at Gud en dag forkaster Ã¥keren og svir den av. 9 NÃ¥ tror vi ikke, kjære venner, at det er sÃ¥ dÃ¥rlig stelt med dere, selv om vi snakker pÃ¥ denne mÃ¥ten. Tvert imot er vi sikre pÃ¥ at dere er pÃ¥ vei til Ã¥ bli frelst for evig. 10 Gud er ikke urettferdig, men husker hvor hardt dere har arbeidet for ham. Han ser hvor mye dere elsker ham, etter som dere stadig hjelper dem som tilhører Gud. 11 Fortsett derfor Ã¥ gjøre alt dette med den samme iver, slik at Gud en dag kan oppfylle hÃ¥pet deres og frelse dere for evig. 12 Vær ikke late og likegyldige, men ta som ideal dem som gjennom tro og tÃ¥lmodighet fÃ¥r del i alt det gode Gud har lovet. 13 En av de som fikk et slikt løfte fra Gud, var Abraham. Gud sverget ved seg selv, etter som det ikke var noen høyere Ã¥ sverge ved. 14 Han sa: “Jeg vil gi deg av alt det gode som er mitt og la dine etterkommere bli sÃ¥ mange at ingen kan telle dem." 15 Abraham ventet med stor tÃ¥lmodighet og fikk til slutt en sønn, slik Gud hadde lovet. 16 OgsÃ¥ menneskene kan sverge sine eder. De tar Gud til vitne pÃ¥ at det de sier er sant, slik at det blir slutt pÃ¥ alle diskusjoner. 17 Da Gud ga løftet sitt, sverget han en ed. Med det ville han vise dem som fikk løftet, at det var et løfte han aldri kunne tenkte seg Ã¥ ta tilbake. 18 Gud har gitt oss bÃ¥de løftet og eden sin. Disse to bekreftelsene stÃ¥r fast, etter som Gud aldri kan lyve. De er en sterk oppmuntring til oss som hÃ¥per pÃ¥ Gud og stoler pÃ¥ at han en dag vil innfri løftet og frelse oss for evig. 19 Dette hÃ¥pet om at sjelene til slutt skal bli frelst for evig, er som et solid anker som sitter urokkelig fast hos Gud selv, innenfor forhenget til Det aller helligste i himmelen. 20 Forhenget ble spjæret i to deler da Jesus døde pÃ¥ korset. Gjennom det Ã¥pnet han veien til Gud for oss, og ble øversteprest for evig, akkurat som Melkisedek.