MARKUS 3

LBB

‹ Chapter 2 MARKUS — All Chapters Chapter 4 ›

1 En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge . Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd. 2 Etter som det var hviledag , holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for. 3 Jesus sa til mannen med den handikappede hånden: “Reis deg og kom fram til meg." 4 Så spurte han fariseerne: “Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven ? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham. 5 Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han: “Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen! 6 Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes , om å få Jesus arrestert og drept. 7 Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk. 9 Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet. 10 Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham. 11 Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte: “Du er Guds sønn!" 12 Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var. 13 Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham, 14 valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket. 15 Han ga dem makt til å drive ut onde ånder. 16 De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter, 17 Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte “tordensønnene”, 18 Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon “seloten” 19 og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus. 20 Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. 21 Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. “Han er gått fra vettet!” sa de. 22 Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa: “Han er besatt av Satan , høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham." 23 Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: “Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? 24 Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. 25 Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. 26 Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. 27 Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans. 28 En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. 29 Men den som håner og spotter Guds Hellige �nd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd." 30 Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds �nd. 31 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han: “Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg." 33 Men han svarte: “Moren min og brødrene mine! Hvem er det?" 34 Han så på dem som satt rundt seg og sa: “Dette er moren min og søsknene mine. 35 Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min."

‹ Chapter 2 MARKUS — All Chapters Chapter 4 ›

MARKUS 3

Cite / Share This Page